På EU-nivå, innenfor rammen av arbeidet med å skape et europeisk utdanningsområde innen 2025, vil en forventet økt deltakelse fra skoler i Erasmus+-programmet spille et viktig element. Til tross for den økte forenklingen når det gjelder tilgang til programmet som har blitt introdusert gjennom årene av EU-kommisjonen, er internasjonale aktiviteter gjennom programmet tilgjengelig for fortsatt et relativt lavt antall skoler sammenlignet med det totale antallet utdanningsinstitusjoner som potensielt kan delta.

Et viktig element som bidrar til en større deltakelse i Erasmus+-programmet ligger i en økt organisatorisk kapasitet til skolene til å handle på internasjonalt nivå. Men hva betyr dette og spesielt hvordan kan dette oppnås?

BE+-prosjektet tilbyr en praktisk tilnærming til disse spørsmålene som stammer fra behovet for å tolke kapasitetsbygging som en pågående prosess som er basert på en omfattende visjon om skolen som en lærende organisasjon.

Forskere har forsket mye på emnet, og en av dem, spesielt A. Kaplan, har identifisert en rekke elementer som har inspirert tilnærmingen foreslått av BE+.

Selve forestillingen om kapasitetsbygging, så vel som mange metodiske verktøy som brukes i dag i forhold til EU-prosjektutvikling og -ledelse, stammer fra feltet internasjonalt utviklingssamarbeid.

Spesifikt står det første aspektet i viktigheten av å vurdere de immaterielle aspektene ved kapasitetsbygging som en felles visjon om skolen og dens holdning som en organisasjon til læring og ikke bare de som gjelder de mer håndgripelige aspektene som prosjektaktiviteter og økonomiske ressurser etc. Et annet viktig aspekt gjelder viktigheten av å anerkjenne kapasitetsbygging ikke som noe statisk, men som utviklingsmessig, et kontinuerlig arbeid i organisasjonen som må tilpasses den spesifikke konteksten og bakgrunnen til hver skole.

EGENVURDERINGSPROSESSEN

Egenvurderingsprosessen er basert på fire trinn:

STEG 1

FYLL UT SPØRRESKJEMAET

Det første steget består i å fylle ut spørreskjemaet. For best å reflektere dagens situasjon, altså skolens reelle kapasitet, anbefaler vi å distribuere spørreskjemaet bredt blant skolens ansatte.

Spørreskjemaet har som mål å gi noen tilbakemeldinger og indikasjoner om kvaliteten på de internasjonale aktivitetene som gjøres i skolen og om skolens nåværende kapasitet i sammenheng med Erasmus+-samarbeid.

Hensikten er ikke å dømme, men å la lærere og ansatte vurdere elementer som kan være til hjelp for å heve kvaliteten på det internasjonale arbeidet og samtidig gi mulighet til å sette i gang en refleksjonsprosess som kan føre til økt organisasjonskapasitet.

Etter å ha fylt ut spørreskjemaet får deltakerne automatisk og personlig tilbakemelding basert på svarene.

STEG 2

ORGANISER DEN FØRSTE FOKUSGRUPPEN

Organiser det første fokuset der resultatene av spørreskjemaet presenteres kort og skal tjene formålet å starte en første runde med refleksjoner om de sammenfallende eller divergerende synspunktene som kom frem fra respondentene.

Utvelgelsen av deltakerne bør være orientert til å inkludere ulike typer ansatte, da innspillene og refleksjonene skal bidra til å oppnå et felles resultat som anerkjennes av en rekke aktører som jobber på skolen. Det er avgjørende at flest mulig enheter ved skolen samt horisontale funksjoner som ledere eller administrativt ansatte er representert. En blanding av ansatte som har tjent lenge i skolen samt andre som er nyankomne kan også gi merverdi til aktiviteten.

STEG 3

ORGANISER DEN ANDRE FOKUSGRUPPEN

Det tredje steget i selvevalueringsprosessen gjelder organiseringen av en andre fokusgruppe. I motsetning til den første fokusgruppen, er formålet med denne aktiviteten å generere refleksjoner og en intern diskusjon på det operative nivået, det vil si hvordan skolen planlegger og gjennomfører internasjonale aktiviteter.

For å få en mer informert diskusjon om mulighetene som tilbys av Erasmus-programmet, presenteres videoer og/eller materialet utviklet av Erasmus-programmet. Det forventes at de samme deltakerne i den første fokusgruppen også deltar på den andre.

STEG 4

MOT EN INTERNASJONAL STRATEGI

De foregående stegene har vært viktige milepæler i utviklingen av en egenvurderingsprosess i skolen som involverer dens ulike komponenter. Det fjerde og siste steget består i sluttføringen av prosessen gjennom utvikling av et internasjonalt strategidokument for skolen som gjenspeiler arbeidet som er gjort så langt og legger grunnlaget for fremtidige internasjonale aktiviteter.

Opprettelsen av internasjonal kapasitet på skolenivå gjennom en prosess som den som foreslås i denne veiledningen krever ikke bare involvering av alle nøkkelkomponenter ved skolen, men også at resultatene den genererer reflekteres i et dokument som kan tjene som veiledning i en middels langsiktig perspektiv. Det er derfor avgjørende at det utvikles en strategi for å «pushe» skolen som organisasjon til å sette prioriteringer, identifisere prosesser og roller og utforme aktiviteter i samsvar med noen klare mål.

Internasjonale aktiviteter tar generelt mer tid å utvikle og implementere enn de som kun har en lokal dimensjon. Derfor er tilstedeværelsen av et veiledningsdokument grunnleggende for å sikre at en mer kontinuerlig oppmerksomhet vies til europeisk samarbeid som et vanlig verktøy for utvikling i skolens liv. Det er ikke noe standardisert format for en skoles internasjonale strategi, men de skolene i partnerlandene som har vedtatt et strategisk dokument knyttet til deres internasjonale aktivitet, har inkludert et sett med tilbakevendende elementer som er illustrert nedenfor.

Hør fra

“Starten var spennende og utfordrende: det var første gang vi hadde en fokusgruppe, skolene er ikke vant til å reflektere over seg selv… men det er viktig, for vi må vite hvilken retning vi ønsker å følge hvis vi vil oppnå resultater på lang sikt i europeisk målestokk!”

EGENVURDERINGSPROSESSEN

STEG 1

STEG 2

STEG 3

STEG 4

Hør fra

ic guatellis reise - italien

EKSEMPEL PÅ INTERNASJONAL STRATEGI